Dalla presentazione del libro-cd "BELLI IN LOMELLINA - 101 sonetti, licenziosi e non, di Giuseppe Gioachino Belli in romanesco e in dialetto lomellino", il sonetto "La bbona famijja" (Lå bónå fåmìliå) in duplice versione: in dialetto romanesco e in quello sannazzarese. Riprese di Pietro Gatti.
Biblioteca Civica di Sannazzaro, 6-09-2013.
I testi delle due versioni:
La bbona famijja.
Mi’ nonna a un’or de notte1 che vviè ttata2
se leva da filà, ppovera vecchia,
attizza un carboncello, sciapparecchia3,
e mmaggnamo du’ fronne4 d’inzalata.
Quarche vvorta se fàmo5 una frittata,
che ssi la metti ar lume6 sce se specchia
come fussi a ttraverzo d’un’orecchia:
quattro nosce, e la scena è tterminata.
Poi ner mentre ch’io, tata e Ccrementina
seguitamo un par d’ora de sgoccetto7,
lei sparecchia e arissetta la cuscina.
E appena visto er fonno ar bucaletto8
’na pissciatina, ‘na sarvereggina,
e, in zanta pasce, sce n’annàmo a lletto.
Mi’ nonna a un’or de notte1 che vviè ttata2
se leva da filà, ppovera vecchia,
attizza un carboncello, sciapparecchia3,
e mmaggnamo du’ fronne4 d’inzalata.
Quarche vvorta se fàmo5 una frittata,
che ssi la metti ar lume6 sce se specchia
come fussi a ttraverzo d’un’orecchia:
quattro nosce, e la scena è tterminata.
Poi ner mentre ch’io, tata e Ccrementina
seguitamo un par d’ora de sgoccetto7,
lei sparecchia e arissetta la cuscina.
E appena visto er fonno ar bucaletto8
’na pissciatina, ‘na sarvereggina,
e, in zanta pasce, sce n’annàmo a lletto.
28 novembre 1831 Der medemo (G. G. B.)
Note dell’Autore – Note del
traduttore:
1. Lå bónå fåmìliå.
Mè nòn’ in vèr sìrå
ch’å rìvå ‘l påpà,
gràmå vègiå, lå làså ‘l sò füš,
lå vìscå lå stìvå, lå vìscå lå lüš
e pö lå pripàrå cul pòch då mångià.
Ùnå quåi vòltå ås fùmå ‘nå frità,
insì tråspåréntå ch’åt tòrš’ un pò ‘l müš
e ‘t rèst’ int ål stòmi, me ‘l sòlit, un büš:
e dòp quàtår nuš ås è finì då snà.
Pö intånt che mén, påpà e Mådålénå
bivùmå ‘nå gùtå insèmå, in tri,
lé lå spripàrå e lå fa lå cüšénå.
E quånd å vådùmå che ‘l vén ‘l è finì,
ùnå quåi uråsión, ùnå pisådénå,
e in såntå paš ‘s n’åndùmå å drumì.
gràmå vègiå, lå làså ‘l sò füš,
lå vìscå lå stìvå, lå vìscå lå lüš
e pö lå pripàrå cul pòch då mångià.
Ùnå quåi vòltå ås fùmå ‘nå frità,
insì tråspåréntå ch’åt tòrš’ un pò ‘l müš
e ‘t rèst’ int ål stòmi, me ‘l sòlit, un büš:
e dòp quàtår nuš ås è finì då snà.
Pö intånt che mén, påpà e Mådålénå
bivùmå ‘nå gùtå insèmå, in tri,
lé lå spripàrå e lå fa lå cüšénå.
E quånd å vådùmå che ‘l vén ‘l è finì,
ùnå quåi uråsión, ùnå pisådénå,
e in såntå paš ‘s n’åndùmå å drumì.
3 génàr 2012 Sémpår då cul (R. M.)
Nessun commento:
Posta un commento